VHF-radioinstallasjonsforskrifter: Hva regelboken faktisk sier

VHF-radioinstallasjonsforskrifter: Hva regelboken faktisk sier

 

Det er et øyeblikk som skjer under hver havnestatskontrollinspeksjon. Offiseren går inn på broen, ser påVHF radio, og ber om installasjonspostene. De fleste mannskaper kan fremvise typegodkjenningssertifikatet. Færre kan bevise at selve installasjonen faktisk oppfyller kravene.

Det skillet er viktig. Typegodkjenning forteller deg at utstyret besto benktestene. Installasjonsforskrifter forteller deg om utstyret faktisk vil fungere når du trenger det. Og forskjellen mellom de to er hvor mange fartøyer feiler inspeksjon.

Vi designer og produserer våre egneVHF kommunikasjonsutstyr. Vi har sett installasjoner som fungerte feilfritt i årevis og installasjoner som bestod papirarbeidet, men som ikke klarte det første virkelige nødanropet. Regelverket finnes av en grunn. Her er hva de faktisk sier.

 

Det juridiske grunnlaget: SOLAS kapittel IV

Kravene til vogn og installasjon forVHF radioutstyrkommer fra SOLAS kapittel IV, som dekker radiokommunikasjon. Utstyret skal overholde funksjonskravene gjennom hele den tiltenkte reisen. Det er ikke et forslag. Det er den juridiske grunnlinjen.

SOLAS Regulation IV/6 fastsetter de generelle installasjonskravene. Enhver radioinstallasjon må plasseres slik at ingen skadelig interferens av mekanisk, elektrisk eller annen opprinnelse påvirker riktig bruk. Den må sikre elektromagnetisk kompatibilitet og unngå skadelig interaksjon med annet utstyr og systemer. Den skal plasseres for å sikre størst mulig grad av sikkerhet og operativ tilgjengelighet. Og den må beskyttes mot vann, ekstreme temperaturer og andre ugunstige miljøforhold.

Dette er ikke valgfrie preferanser. De er obligatoriske betingelser som hver installasjon må tilfredsstille.

Antennesystemet: Hvor de fleste installasjoner går galt

Antennen er det vanligste feilpunktet i VHF-installasjoner. Ikke fordi selve antennen er defekt. Fordi den ble installert på feil sted.

IMO-resolusjon A.803(19), ytelsesstandarden for skipsbårne VHF-radioinstallasjoner, spesifiserer at VHF-antennen eller -antennene skal være vertikalt polarisert og, så langt det er praktisk mulig, være rundstrålende i horisontalplanet. Installasjonen skal være egnet for effektiv stråling og mottak av signaler på driftsfrekvensene.

De praktiske kravene går lenger. VHF-antenner bør plasseres i en posisjon som er så hevet og fri som mulig, med minst to meter horisontal avstand fra konstruksjoner laget av ledende materialer. Antennen bør ikke installeres i nærheten av store vertikale hindringer. Målet er enkelt: Antennen må se horisonten fritt gjennom 360 grader.

Separasjonskravene er spesifikke. VHF-antenner bør ha en vertikal polarisering. Ideelt sett bør det ikke være mer enn én antenne på samme nivå. Hvis flere antenner må dele samme nivå, bør avstanden mellom dem være minst fem meter. Avstanden til VHF-antenner bør være mer enn fire meter. Avstanden til det magnetiske kompasset bør være mer enn tre meter.

For AIS VHF-antenner er veiledningen enda mer detaljert. Antennen bør installeres trygt unna forstyrrende-energikilder med høy kraft som radar og andre senderradioantenner, helst minst tre meter unna og utenfor senderstrålen. AIS VHF-antennen skal monteres rett over eller under skipets primære VHF-radiotelefonantenne, uten horisontal avstand og minimum to meter vertikal avstand. Hvis den er plassert på samme nivå som andre antenner, bør avstanden fra hverandre være minst fem meter.

Kablingskravene som blir oversett

Kabelføringen er der mange installasjoner introduserer tap som forringer ytelsen. Veiledningen er klar: Kabelen bør holdes så kort som mulig for å minimere demping av signalet. Dobbeltskjermede koaksialkabler lik eller bedre enn RG214 anbefales.

Alle utendørs installerte kontakter på koaksialkablene skal være vanntette etter design for å beskytte mot vanninntrengning inn i antennekabelen. Koaksialkabler bør installeres i separate signalkabelkanaler eller rør og minst ti centimeter unna strømforsyningskabler. Kryssing av kabler bør gjøres i rette vinkler. Koaksialkabler bør ikke utsettes for skarpe bøyninger, som kan endre den karakteristiske impedansen til kabelen. Minste bøyeradius bør være fem ganger kabelens utvendige diameter.

Koaksiale ned-ledninger bør brukes for alle antenner, og koaksialskjermen skal kobles til jord i den ene enden. Anbefalt maksimalt tap er tre desibel.

Krav til strømforsyning

En VHF-radioer ubrukelig uten strøm. SOLAS Regulation IV/13 krever at det til enhver tid skal være tilgjengelig, mens skipet er på sjøen, en tilførsel av elektrisk energi som er tilstrekkelig til å drive radioinstallasjonene og til å lade opp eventuelle batterier som brukes som en del av en reserveenergikilde.

En eller flere reserveenergikilder skal være tilgjengelig på hvert skip for å forsyne radioinstallasjoner for nød- og sikkerhetsradiokommunikasjon ved svikt i skipets hoved- og nødstrømkilder. Reservekilden må kunne betjene VHF-radioanlegget samtidig.

Kravene til varighet er spesifikke. For skip som er utstyrt med en nødstrømkilde som fullt ut oppfyller SOLAS-forskriftene, må reservekilden forsyne radioinstallasjonene i minst én time. For skip som ikke er utstyrt med en slik nødkilde øker kravet til seks timer.

Reservekilden eller energikildene trenger ikke forsyne uavhengige HF- og MF-radioanlegg samtidig.

Kravene til operasjonell plassering

Hvor utstyret er plassert på broen betyr like mye som hvordan det installeres. Kontroll av VHF-radiotelefonkanalene som kreves for navigasjonssikkerhet, må være umiddelbart tilgjengelig på navigasjonsbroen, praktisk i forhold til overføringsposisjonen. Der det er nødvendig, bør det være fasiliteter tilgjengelig for å tillate radiokommunikasjon fra vingene på navigasjonsbroen. Bærbart VHF-utstyr kan brukes for å oppfylle denne bestemmelsen.

I passasjerskip skal det monteres et nødpanel ved overføringsposisjonen. Dette panelet må inneholde enten én enkelt knapp som, når den trykkes inn, utløser et nødvarsel ved bruk av alle radiokommunikasjonsinstallasjoner som kreves om bord, eller én knapp for hver enkelt installasjon. Panelet skal tydelig og visuelt vise når en knapp har blitt trykket. Midler må finnes for å forhindre utilsiktet aktivering.

Kravene til belysning og merking

Utstyret skal være utstyrt med pålitelig, permanent anordnet elektrisk belysning, uavhengig av hoved- og nødstrømkildene, for tilstrekkelig belysning av radiokontrollene. Hver radioinstallasjon skal være tydelig merket med kallesignal, skipsstasjonsidentitet og andre koder som er aktuelt.

Harmoniseringsretningslinjene utvider disse kravene. Alt radioutstyr skal være tydelig merket med typebetegnelse, synlig etter installasjon. Radioinstallasjonen skal merkes med skipets GMDSS-identiteter, inkludert kallesignal, MMSI, EPIRB heksadesimal identitet og utstyrsserienummer. DSC-operasjonsprosedyrer bør plasseres i nærheten av DSC-utstyret på navigasjonsbroen, og nødprosedyrer bør plasseres i nærheten av det relevante utstyret.

2028-fristen som endrer alt

Her er noe som vil fange mange operatører på vakt. IMO utstedte MSC.1/Circ.1460/Rev.5 i januar 2025, som setter en hard tidsfrist for oppgradering av VHF-utstyr. AlleVHF kommunikasjonsutstyrinstallert i henhold til SOLAS regelverk IV/7.1.1, 7.1.2 og 7.1.6 må oppgraderes for å overholde de siste kanalordningene i vedlegg 18 til ITUs radioreglement. Fristen er første radiotilsyn etter 1. januar 2028.

ITU gjorde betydelige revisjoner av vedlegg 18 på verdensradiokommunikasjonskonferansene 2012, 2015 og 2019. De viktigste endringene inkluderer full implementering av 12,5 kHz smalbåndskanalisering, beskyttelse av AIS-kanalene 87B og 88B kun for dataoverføring, og den klare betegnelsen av kanal 70 som DSC-bare uten taletrafikk tillatt.

Hvis ditt eksisterende VHF-utstyr ikke støtter disse nye kanalordningene, vil det trenge en programvare- eller maskinvareoppgradering. Noen eldre enheter kan kanskje ikke oppgraderes i det hele tatt og må byttes ut. Fristen er ikke valgfri. Unnlatelse av å overholde, og fartøyet ditt kan bli arrestert under inspeksjoner av havnestatskontroll.

Harmoniseringsretningslinjene

Den nyeste veiledningen kommer fra COMSAR.1/Circ.32/Rev.3, godkjent av den 109. sesjonen i Maritime Safety Committee og distribuert 13. desember 2024. Disse retningslinjene erstatter den forrige Rev.2-versjonen.

Retningslinjene styrker de generelle kravene. Hver radioinstallasjon bør plasseres for å forhindre skadelig interferens av mekanisk, elektrisk eller annen opprinnelse. Den bør plasseres for å sikre elektromagnetisk kompatibilitet og for å unngå skadelig interferens med annet utstyr og systemer. Den bør plasseres for å sikre høyest mulig grad av sikkerhet og operativ tilgjengelighet, med passende advarsler. Den bør beskyttes mot de skadelige effektene av vann, ekstreme temperaturer og andre ugunstige miljøforhold. Den bør være utstyrt med pålitelig, permanent anordnet elektrisk belysning-uavhengig av hoved- og nødstrømkildene-for tilstrekkelig belysning av radiokontroller. Og den skal plasseres slik at ingen magnetisk kompass ligger innenfor den oppgitte kompasssikker avstanden til utstyret.

Hvorfor installasjonsforskrifter er viktige

Installasjonsforskriften eksisterer pgaen VHF-radiosom består typegodkjenning kan fortsatt mislykkes i tjenesten hvis den er feil installert. Antennen må se horisonten. Kablene skal være skjermet og jordet. Strømforsyningen må være redundant. Kontrollene må være tilgjengelige fra koblingsposisjonen. Belysningen må fungere når hovedstrømmen svikter. Merkingene skal være synlige.

Vi designer vårt VHF-utstyr for å oppfylle disse installasjonskravene, ikke bare typegodkjenningsstandardene. Fordi vi har sett hva som skjer når et fartøy installerer en kompatibel radio på et sted som ikke er -kompatibelt. Rekkevidden synker. DSC-varslene mislykkes. Inspeksjonen mislykkes.

Regelverket er ikke forslag. De er det juridiske minimum for sikker drift. Og fartøyene som følger dem er fartøyene som passerer inspeksjon og holder seg operative.