Krav til SOLAS VHF-radio: Hva enhver fartøysoperatør faktisk trenger å vite
SOLAS VHF-radioKrav: Hva enhver fartøysoperatør faktisk trenger å vite
Det er et utstyr på brua som alle tar for gitt inntil havnestatskontrolløren ber om typegodkjenningsbeviset. VHF-radioen. Den sitter der, kanal 16 alltid på, og gjør jobben sin rolig. Men når inspeksjonen skjer, husker plutselig alle at SOLAS har veldig spesifikke ting å si om hva den radioen må være, hva den må gjøre og hvordan den må fungere.
Vi designer og produserer vårt eget navigasjons- og kommunikasjonsutstyr. VHF-radioer, AIS, GNSS kompass, hele stabelen. Og gjennom årene har vi sett for mange fartøysoperatører oppdage for sent at deres "kompatible" VHF-radio faktisk aldri var kompatibel i det hele tatt.
Det juridiske grunnlaget: SOLAS kapittel IV
Transportkravene for VHF-radioutstyr ligger i SOLAS kapittel IV, som dekker radiokommunikasjon. Dette er kapittelet som forteller deg hvilket radioutstyr skipet ditt må ha, basert på GMDSS-havområdene det opererer i.
GMDSS deler verden inn i fire havområder:
- Havområde A1: Innenfor rekkevidde av en VHF DSC kyststasjon (vanligvis ca. 20–30 nautiske mil)
- Havområde A2: Beyond A1, men innenfor rekkevidde av en MF DSC kyststasjon (ca. 100–150 nautiske mil)
- Havområde A3: Beyond A1 og A2, men innenfor Inmarsat satellittdekning
- Havområde A4: Polarområdene utenfor A3
Utstyret du må bære avhenger av hvilke av disse områdene fartøyet ditt opererer i. Men VHF-kravene gjelder for så å si alle SOLAS-skip.
Minimumskravet til VHF-utstyr
SOLAS kapittel IV, regel 7, setter grunnlinjen. Hvert GMDSS-skip må ha en VHF-radioinstallasjon som kan gjøre to ting. Først, sending og mottak av Digital Selective Calling (DSC) på kanal 70, som opererer på 156,525 MHz. For det andre radiotelefoni på kanalene 16, 13 og 6.
Channel 16 er den internasjonale nød-, sikkerhets- og ringefrekvensen. Kanal 13 er for sikkerhetskommunikasjon fra skip-til-, primært for navigasjonsformål. Kanal 6 er for sending-til-søke- og redningskommunikasjon.
Men kravene stopper ikke ved hovedinstallasjonen. SOLAS krever også bærbare toveis VHF-radiotelefoner for redningsfarkoster. Passasjerskip og lasteskip på 500 bruttotonnasje og over må ha minst tre av disse bærbare enhetene. Lasteskip mellom 300 og 500 bruttotonnasje skal ha minst to.
Disse bærbare enhetene må oppbevares slik at de raskt kan plasseres i redningsfarkoster ved behov. De er ikke tilleggsutstyr. De er en del av det obligatoriske utstyret.
DSC vaktholdskrav
Det er her mange operatører blir forvirret. Å haen VHF DSC-radioer ikke nok. Du må også opprettholde en kontinuerlig vakt på DSC kanal 70. Ethvert skip, mens det er på sjøen, må opprettholde en kontinuerlig lyttevakt på VHF DSC kanal 70.
Den klokken kan vedlikeholdes av en separat DSC-klokkemottaker, eller den kan kombineres med hoved VHF-installasjonen. Men klokkemottakeren må ikke dempes eller avbrytes når annet radioutstyr er i bruk. Den må kjøre kontinuerlig.
Dette er et funksjonskrav, ikke bare en papirøvelse. Når et nødvarsel kommer inn på DSC, må vaktmottakeren kunne motta det og varsle bromannskapet.
Ytelsesstandardene bak utstyret
Transport er én ting. Ytelse er en annen. SOLAS Regulation IV/14 krever at alt radioutstyr må oppfylle ytelsesstandardene vedtatt av IMO.
For VHF-radioinstallasjoner er nøkkelytelsesstandarden IMO-resolusjon A.803(19), vedtatt 23. november 1995. Denne resolusjonen dekker "Performance Standards for Shipborne VHF Radio Installations Capable of Voice Communication and Digital Selective Calling".
De tekniske detaljene betyr noe. Senderens utgangseffekt må være mellom 6 og 25 watt. Det må være mulig å redusere effekten til mellom 0,1 og 1 watt for kommunikasjon med kort rekkevidde. Denne lav-effektinnstillingen er nyttig når du arbeider nær et annet fartøy eller en landstasjon og ikke vil overmanne mottakeren.
Utstyret må operere på bestemte frekvensbånd. Radiotelefonanlegget må fungere i båndet fra 156,3 MHz til 156,875 MHz på enkelt-frekvenskanaler, som spesifisert i vedlegg 18 til ITUs radioreglement. For to-frekvenskanaler er overføringsbåndet 156,025 MHz til 157,425 MHz, og mottaksbåndet er 160,625 MHz til 162,025 MHz.
DSC-anlegget må operere på kanal 70, som er 156,525 MHz. Emisjonsklassen må være i samsvar med vedlegg 19 til radioforskriften.
Kanalbytte må skje raskt. Tiden det tar å bytte kanal bør ikke overstige fem sekunder. Det høres trivielt ut, men når du er i en nødsituasjon, er fem sekunders fomling med kontroller en evighet.
Antennesystemet
Antennekravene i A.803(19) er spesifikke. VHF-antennen skal være vertikalt polarisert og, så langt det er praktisk mulig, rundstrålende i horisontalplanet. Installasjonen skal være egnet for effektiv stråling og mottak av signaler på driftsfrekvensene.
Dette har betydning fordi en dårlig installert antenne forringer ytelsen. Hvis antennen ikke er vertikalt polarisert, mister du signalstyrken. Hvis den ikke er rundstrålende, skaper du blindsoner. Hvis installasjonen er ineffektiv, lider rekkevidden din.
Krav til strømforsyning
SOLAS Regulation IV/13 dekker energikilder for radioinstallasjoner. Reserveenergikilden må være i stand til å betjene VHF-radioanlegget samtidig.
Batterikapasiteten skal kontrolleres med intervaller som ikke overstiger 12 måneder når skipet ikke er til sjøs. For bærbare toveis VHF-radioer som brukes i redningsfartøyer, må primærbatteriet ha tilstrekkelig kapasitet til å drive radioen i åtte timer basert på en driftssyklus på 1:9. Det betyr at en del sender til ni deler som mottar.
Batteriene må lades til nødvendig minimum innen en 10-timersperiode. Skiftet mellom skipets hovedforsyning og radioreservekilde skal ikke kreve at noe utstyr reinitialiseres manuelt, og det skal ikke resultere i tap av lagrede data.
2028-kanaloppdateringen som endrer alt
Her er noe som vil fange mange operatører på vakt. I januar 2025 utstedte IMO MSC.1/Circ.1460/Rev.5, som setter en hard tidsfrist for oppgradering av VHF-utstyr.
Alt VHF-kommunikasjonsutstyr installert under SOLAS kapittel IV, regel 7.1.1, 7.1.2 og 7.1.6-inkludert reserveutstyr – må oppgraderes for å overholde de siste kanalordningene i vedlegg 18 til ITUs radioforskrifter. Fristen er første radiotilsyn etter 1. januar 2028.
Hva betyr det i praksis? ITU gjorde betydelige revisjoner av vedlegg 18 på verdens radiokommunikasjonskonferanser i 2012, 2015 og 2019. De viktigste endringene inkluderer full implementering av 12,5 kHz smalbåndskanalisering, beskyttelse av AIS-kanalene 87B og 88B kun for dataoverføring, og den klare betegnelsen av kanal 70 som DSC-bare uten taletrafikk tillatt.
Hvis ditt eksisterende VHF-utstyr ikke støtter disse nye kanalordningene, vil det trenge en programvare- eller maskinvareoppgradering. Noen eldre enheter kan kanskje ikke oppgraderes i det hele tatt og må byttes ut. Fristen er ikke valgfri. Unnlatelse av å overholde, og fartøyet ditt kan bli arrestert under inspeksjoner av havnestatskontroll.
Den praktiske virkeligheten
Når du skal velge VHF-utstyr for et SOLAS-fartøy, er ikke kravene forslag. Utstyret må ha typegodkjenning fra et anerkjent meldt organ. Den må oppfylle ytelsesstandardene i A.803(19). Den må støtte DSC på kanal 70. Den må fungere på riktige frekvenser. Den må ha riktig effekt. Den må ha en riktig installert antenne. Den må ha tilstrekkelig batteribackup. Og fra 2028 og fremover må den støtte de nyeste kanalordningene.
Vi designer VHF-utstyret vårt fordi vi har sett for mange snarveier. Vi har sett utstyr som besto benktesten mislyktes i den virkelige-verdensinspeksjonen fordi antenneinstallasjonen var feil. Vi har sett DSC-klokkemottakere som skulle være kontinuerlige, men falt ut hver gang hovedradioen ble sendt. Vi har sett batterier som testet bra på papiret, men som feilet når de faktisk var nødvendige.
SOLAS-kravene eksisterer av en grunn.VHF-radioener ikke bare en bekvemmelighet. Det er det primære middelet for nødvarsling og sikkerhetskommunikasjon for de fleste fartøyer. Når noe går galt på sjøen, er det den radioen som gir hjelp. De produsentene som faktisk oppfyller kravene viser deg gjerne sertifikatene. De som ikke gjør det vil snakke om alt bortsett fra typegodkjenningen.
